Historikk

NPFs historie

AB Tangstad 26. januar 2015

Norsk Forbund for Psykoterapi (NFP) ble stiftet 22 oktober 1998 da flere psykoterapi-retninger i Norge gikk sammen om å starte en interesseorganisasjon som skulle samle de forskjellige terapi-retninger under en paraply. En av de viktigste sakene vi jobbet med var å synliggjøre denne «nye yrkesgruppen» for våre politikere; hvem vi var, hva vi kunne tilby og hvordan vi kunne supplere det eksisterende helsetilbudet i Norge.

- Bildet viser det nyvalgte styret i NFP 22.10.98.Sittende fra venstre: Astri Hognestad (Jungiansk terapi) Daan van Baalen (styreleder Gestaltterapi) Annette Juell Ødegaard (Kunst –og Uttrykksterapi), Ann-Brit Tangstad (Danse-og Bevegelseterapi) Bak fra venstre: Eduardo Verdu (Psykodrama), Mette Kjelldahl (Gestaltterapi), Heini Ringel (Integrativ Terapi).Lars Jansen (Bodynamics) var ikke tilstede da bildet ble tatt

Bildet viser det nyvalgte styret i NFP 22.10.98
Sittende fra venstre: Astri Hognestad (Jungiansk terapi) Daan van Baalen (styreleder Gestaltterapi) Annette Juell Ødegaard (Kunst- og Uttrykksterapi), Ann-Brit Tangstad (Danse- og Bevegelseterapi) Bak fra venstre: Eduardo Verdu (Psykodrama), Mette Kjelldahl (Gestaltterapi), Heini Ringel (Integrativ Terapi).Lars Jansen (Bodynamics) var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Fra ca. midten av 80-tallet hadde det begynt å vokse frem flere utdanningstilbud innen psykoterapi her i landet inspirert av ulike psykoterapi retninger i USA og Europa. Disse utdanningene ble i utgangspunktet båret frem av lærerkrefter hentet fra utlandet ,men etter hvert også av norske terapeuter som vendte hjem etter sin utdannelse i utlandet.

Det som kjennetegnet disse utdanningene var ved siden av teoretisk kunnskap også vektleggingen på egenpraksis og erfaring med det uttrykk som var hovedspråket i ens psykoterapi retning; f.eks. for en Danseterapeut at en kan dans og forstår dette språket ikke bare i teorien, men også at en har en kroppslig og energetisk forståelse av dette mediet og slik kan kommunisere og intervenere direkte og umiddelbart med sine klienter. For en Kunst-og uttrykksterapeut at en kan billedkunst bla. og behersker dette mediet og for en Psykodramaterapeut at en kan drama og behersker drama som hovedmedium i sin interaksjon med klienten osv. På denne måten vokste det frem en profesjon med solid bakgrunn både teoretisk og praktisk og med gode forbindelser til fagfeltet i Europa og USA.

Helt fra begynnelsen av var NFP medlem av og representert i den Europeiske moderorganisasjonen EAP (European Association of Psychotherapy) som samler og setter felles standard for psykoterapi i Europa.
Tilslutningen til EAP hadde stor betydning for oppbyggingen og utviklingen av NFP da man kunne trekke på erfaringer og støtte herfra, og da psykoterapien internasjonalt hadde vært anerkjent som et viktig fagfelt i mange år og med langt utviklede behandlingsmetoder og med høye krav til etikk og ferdigheter.

NFP har hele tiden brukt krav til faglighet som er satt av EAP både ifht sine etablerte utdanninger /læringssteder, og til krav satt for å å kunne praktisere som psykoterapeut.

I dag finnes det ingen offentlig godkjenning av Norske Psykoterapeuter. Flere norske psykoterapeuter har derfor valgt å kvalitetssikre seg og få sin godkjennelse/ sertifisering gjennom den europeiske moder organisasjonen EAP da dette har vært og fremdeles er mulig vei å gå for å få dette kvalitet-stempelet; European Cerified Psychotherapist (ECP).

I løpet av de ca. 16 år som er gått siden oppstart av NFP har det vært gode dialoger med helsemyndighetene og man har blant annet oppnådd momsfritak på psykoterapitjenester for sine medlemmer (dvs. de psykoterapeuter som i bunnen ikke har en helsefaglig utdannelse).
Men når det gjelder det overordete målet om å bli en offentlig godkjent yrkesgruppe og slik også få kunne tilby sine tjenester gjennom stillinger i det offentlige, så har dette ikke ennå blitt aktualisert. De fleste psykoterapeuter i dag jobber derfor i privat praksis og tilbyr sine tjenester til de som kan betale. Noe som er synd da behovet er stort og langt i fra dekket innen psykisk helse f.eks. når det gjelder depresjon, angst, utbrenthet og stressrelaterte muskelplager osv. Her kunne psykoterapeuter vært et godt supplement til det allerede eksisterende helsetilbud.

Noen psykoterapeuter er også ansatt i det offentlige helsevesenet i kraft av sin opprinnelige yrkesutdannelse feks. som sykepleier, psykolog, lege, sosionom, og bringer slik med seg sin psykoterapeutiske erfaring og tilbud inn i det offentlige helsevesenet, men uten nødvendigvis å bli økonomisk kompensert for dette.

Vi har derfor fortsatt en vei å gå og noen utfordringer å ta tak i som forbund.
Men med de behov som er tilstede i befolkningen i dag og med et helsevesen som er presset og leter etter muligheter og andre tilnærminger ressurser som kan brukes, mener NFP at vi er i en god posisjon for å kunne tilby våre tjenester og at det er både nødvendig og selvsagt at disse tjenestene terapi-tilbudene skal kunne tilbys/ være tilgjengelig for alle.