Forskning

Psykoterapi og forskning

Det er skrevet og forsket mye på psykoterapi de siste 25 årene (innenfor psykologi og samfunnsfag). Det er da forsket på hvordan psykoterapi virker og hvordan forskjellige retninger eller metoder virker.
Forskningsmetodene har vært både kvantitative og kvalitative.
Forskning innenfor psykoterapi er imidlertid vanskelig å måle da forholdet mellom forskeren og den eller de det forskes på påvirker forskningsresultatet. Effekt av psykoterapi er også en subjektiv opplevelse og vanskelig å måle.
På tross av disse problemene, er det utviklet metoder som har gjort forskning mulig også innen dette vanskelige feltet.

Bedre med behandling
Nyere psykoterapiforskning viser at psykoterapi i alminnelighet virker bedre enn ingen behandling (Grawe, 1992; Meltzoff & Kornreich, 1970; Luborsky, Singer & Luborsky, 1975; Bergin & Lambert, 1978; Lambert, Shapiro & Bergin, 1986; Lambert & Bergin, 1994).
I en stor oversikt av 475 kontrollerte effektstudier ved hjelp av den såkalte «meta-analytiske» undersøkelsesmetoden konkluderer Smith, Glass & Miller (1980) med at den gjennomsnittlige klient, som mottar psykoterapi, etter behandlingen klarer seg bedre enn 80% av de klienter som ikke mottar psykoterapi behandling (henvisninger i: Hougaard, E., Psykoterapi, teori og forskning. Dansk psykologisk Forlag, 1996 s.58)

Virkningsfulle metoder
Det er også forsket på hvilke metoder som brukes mest innenfor psykoterapi og hvilke av disse som er mest virkningsfulle. Det er utført en stor sveitsisk undersøkelse (Grawe, K. (1992) Psychotherapieforschung zu begin der neunziger Jahre. Psychologischer Rundschau, 43. 132-162) over hvilke psykoterapeutiske retninger som hadde en rimelig grad av forskningstradisjon bak seg. De nevner atferdsterapi/kognitiv atferdsterapi, psykoanalytisk/psykodynamisk psykoterapi og klient/sentrert samtaleterapi. Noen terapiformer som gestaltterapi og systemorientert familieterapi aspirerer sterkt til å komme med i denne gruppen. Siden dette er en 10 år gammel undersøkelse og det er foretatt svært mye forskning siden denne store undersøkelsen, er gestallterapi i dag med blant de anerkjente terapeutiske retningene.

Liten forskjell
Det finnes ellers forskning innen psykoterapi som viser at det er nesten umulig å påvise noen forskjell mellom resultater av forskjellige terapeutiske metoder (f.eks. Luborsky et.al., 1975; Smith et al., 1980; Lambert et al., 1986; Lambert & Bergin, 1994).

Forholdet terapeut-klient
Det kan se ut som forholdet mellom terapeut – klient er den viktigste faktor for et positivt behandlingsforløp og ikke metodene som anvendes.

Litteratur:
Hougaard,E., Psykoterapi, teori og forskning. Dansk psykologisk Forlag, 1996, Reichelt, S. og Haavind, H.,
Aktiv psykoterapi. Perspektiver på psykologisk forståelse og behandling, Ad Notam Gyldendal, 1996,
Frager, R. & Fadiman, J., Personality & Personal Growth. Fourth Edition, Longman, 1998,
Feltham, C., Which Psychotherapy?, Sage Publications, London, 1997.